IDC IPO WM 2012

Referat IDC IPO WM 2012

   

IDC VM 25.-27. MAI 2012

BUDAPEST, UNGARN

 

Årets VM ble avholdt i Halasztelek, nær Budapest, Ungarn. I år var det to ekvipasjer som representerte Norge og det var Morten R Larsen med Briska`s Alex og John Warmestad med Supreme Guardian Black Eros. Lagleder var undertegnede Brynhild S. Nordvik.

Spente på hva årets begivenhet skulle bringe, tok vi oss til Ungarn en uke i forkant. John, Solvår, Eros og jeg kjørte biler sammen nedover. Vi stoppet hos venner i Tsjekkia for å korte ned turen litt. Tirsdag morgen var vi på plass i Ungarn. Morten og Alex fløy ned og var også på plass tirsdag. Etter å ha installert oss på hotellet, ville vi lokalisere stadion. Kjøreturen dit var kort i følge kart, men pga omfattende veiarbeid ble det atskillelig lengre og mer komplisert å finne. Det var en relativt liten arena, og vanskelig å finne skygge til bilene kunne vi slå fast. Da må man ta forhåndsregler om å være tidlig på plass, samt å ha med solfolie, laken osv, for å holde solen ute. Morten hadde en fordel, minibuss! Der var det masse luft og skygge J Området rundt stadion besto av noen hus, men mest jorder som gjorde det enkelt å lufte hundene på en bra måte. Man kunne gå langt og slippe de løse så de fikk løpe, og det blir alle dobbiser glad for!

Etter å ha sett oss om på stadion, hilst på venner og bekjente, fikk jeg huket tak i noen av arrangørene for å spørre om sporforhold og tildeling av treningsområder. Språkbarrieren ble en utfordring da jeg kan svært lite ungarsk… Med litt tysk, litt engelsk, noe ungarsk og svært mye kroppsspråk trodde vi at vi skulle spore på kløver i myk sort jord, noe som senere skulle vise seg å ikke være helt riktig.  På nettet var det avbildet gress i sandjord, så da måtte vi prøve å finne noe tilsvarende det vi da fikk opplyst. Spormarker å trene på måtte vi fikse selv, så da ble det å kjøre rundt på lykke og fromme, og håpe på snille ungarske bønders velsignelse. Vi fikk noen tips av våre svenske venner som hadde ankommet noen dager tidligere, og de viste oss noen marker hvor de hadde fått tillatelse fra bonden til å spore.

Varmt og tørt var det, og Morten og John la ut sine spor, spente på hvordan hundene ville reagere på varmen og underlaget. Alex utførte et rolig og konsentrert spor, noe som alltid letter noen kilo av skuldrene til hundefører. Eros startet opp bra, men mot slutten av sporet kunne man se at varmen tok på, men fikk avsluttet på en fin måte.

De neste dagene gikk med på å akklimatisere hundene og hver hundefører la opp sin treningsplan, med hjelp av sine medhjelpere. Man fikk ikke trene på selve banen som konkurransen skal gå på, men en treningsbane som lå like ved. Hyggelig stemning og masse bekjente, og så er det alltid interessant å se konkurrentene forberede seg.

 Det å få spore dagene før konkurransen starter er alltid det viktigste for ekvipasjene. Underlaget er nesten alltid svært ulikt det vi sporer på hjemme i Norge, samt at temperaturen er mye høyere enn det vi kommer fra. Da er endringen stor for hundene. Hundene trenger å få bekreftelse på at jobben den gjør er riktig selv om det en ulikt hjemme. Hvis en hund blir usikker i denne settingen, kan den få store problemer på konkurransedagen. På grunn av varmen, sporet vi tidlig om morgenen før solen stekte for fullt. Da er det også lettere å finne ubrukte spormarker. B og C trening la vi til ettermiddag/kveld før det ble mørkt, slik at det skal være litt svalere. Været skiftet fra stekende sol, til lyn og torden, fulgt at styrtregn! Så mye og så heftige lyn hadde vi ikke sett før noen av oss tror jeg. Vi var veldig glad for at det stod en svær lynavleder rett ved stadion, så da var vi i alle fall litt tryggere. 

Etter sporet den ene dagen fant vi en flått på Alex, noe som ga oss grunn til bekymring. Enkelte flåtter (brune) i området er dødelige, og vi måtte følge ekstra nøye med på Alex de neste dagene ift symptomer vi hadde blitt forklart. Arrangøren gikk også ut med advarsel om denne flotten i forkant, så vi var forberedt på dette. Flåtten vi fant på Alex lignet ikke på den farlige typen, men likevel kunne man jo ikke være 100% sikker. Vi sjekket alle hunder nøye etter hver gang de hadde vært ute og prøvde å holde de unna høyt gress hvor flåtten trives godt.

Fredagen 25.mai. Da var det veterinærsjekk av hver hund, offisiell trening på konkurransebanen, lagledermøte og trekning av startnummer. Det var en spennende dag. Værmeldingen tilsa at det voldsomme tordenværet og regnet skulle avta, og at det skulle være fint de neste dagene.

Vi skulle til veterinærsjekk 11.05-11.15 og vi hadde fått intreningstid 11.40-11.50. Det er ikke mye tid fordelt på to ekvipasjer. Da er det bra å ha med flere som kan hjelpe til med at begge ekvipasjene får gjort det de ønsker. Det viktigste er å få hoppet meterhoppet og mønet, samt en fremadsending. Så ønsker man å rundere alle skjulene en gang sånn at hunden har fått orientere seg på banen en gang. Mer enn det har man ikke tid til. Det er alltid et visst stressnivå, for alt må gå raskt og være godt planlagt. Når tiden er ute blir man tilsagt, så det er ikke rom for å strekke tiden ut.

Når alle land hadde utført sin intrening, så var det prøvehund som viser programmet og konkurransens figuranter viser frem sitt arbeide. Dette er alltid spennende… Hvordan er teknikk og stil til hver figurant. Denne gang ble vi litt bekymret for en av figurantene ikke virket så sterk. Det er fysisk tungt å skulle figurere likt for 25-30 hunder hver dag i to dager.

Når prøvehunden var ferdig var det klart for åpningssermoni og innmarsj av alle lag. Vi valgte å ikke ta med hundene inn pga varmen. God stemning, fin musikk , presentasjon av land og dommere og velkomsttaler. 16 land og 50 ekvipasjer deltok på årets begivenhet. Dommere i år var A:  Leif Harder, Danmark, B: Wolfgang Hecker, Tyskland,  C: Silvia Marocchi, Italia.

Deretter var det lagleder møte. Da er det alle lands lagledere som møter dommerne og spør spørsmål som ekvipasjene har. Dette er et viktig møte. I år var det ekstra viktig pga å oppklare tolkningen av noen nye regler som har blitt innført i programmet.

Neste på programmet da var trekningen. Spennende som alltid. Det ble midt på treet startnummer på begge, Morten nr 24 og John nr 39. Det som var synd var at Morten og John var i to forskjellige grupper og Morten og Alex skulle spore lørdag midt på dagen, mens John og Eros skulle gjøre sitt B og C program samtidig. Vi måtte dele oss.

Lørdagen kom og gutta var klare for action. Ventetiden er alltid lang når man venter på sin tur. John og Eros entret banen for sitt lydighetsprogram. De fremviste et superfint samarbeid. Utmerket fri ved fot. Dessverre mistet de sitt under marsj og John måtte ha en dobbel kommando på fremadsendingen for å få Eros til å legge seg. Eros la til et spenningsmoment under den lange dekken, han reiste seg etter halvgått tid. Eros ble stående på samme sted og da får man halvparten av poengene. Ellers var det ikke mye å trekke for i programmet.  84 poeng.

Vi ventet i spenning på resultater fra spormarken, men det trakk ut. Da alle i en gruppe har gjort sin lydighet, settes banen opp for C programmet. Etter hvert fikk vi beskjeden vi ikke ønsket å få, Morten og Alex hadde fått problemer i sporet. Alex hadde sporet utmerket frem til en vinkel hvor det hadde blåst en virvelvind over, og da er det ikke lett når underlaget er mykt. De fikk 32 poeng og ikke godkjent dessverre. Alex er en stabilt bra sporhund, så det var synd at de ikke fikk full utelling der.

I mens var det klart for John og Eros sitt C program. Fin rundering, bra bevoktning, bra angrep i flukten, fin ryggtransport, bra angrep. Så kom momentet hvor man ble skuffet over kvaliteten på figurantarbeidet. Det ble gjort gjentatte ganger i løpet av mesterskapet. Figuranten skrårover banen og Eros må endre retning for å kunne ta armen….. Det var meget tydelig når man stod rett bak målet på banen. Han misset og måtte angripe igjen. Hunden løste situasjonen. Noe uro i enkelte grepsfaser og dommer ønsket litt mer dominans i etterbevoktingene. 83 poeng! Bra gjennomført John og Eros.

Søndagen var John og Eros i 2.sporgruppe og håpet på å få spore så tidlig som mulig.  Morten og Alex skulle gjøre sitt B og C program slik at vi håpet på kunne rekke tilbake til stadion i tide til å se C i alle fall, men på spormarkene kan alt skje og det kan ta lang tid.

På spormarkene var det varmt, tørt og mye nerver. Første sporgruppe gikk på maisåker, andre gruppe skulle gå på motsatt side hvor det var store deler uten noe vegetasjon og deler med gress flekkvis. Det ble en spennende loddtrekning. John trakk spor nr 2. Etter å ha dirigert oss rundt spormarkene et par ganger, kom vi til slutt på riktig sted. Ekvipasjen før John kom ikke lenger enn midt på første strekk, 8 poeng. John og Eros var heldige og fikk litt vegetasjon på sitt første strekk og Eros sporet rolig og konsentrert gjennom hele sporet. Første gjenstand perfekt, andre gikk han over, siste litt skjev. Noe sjekk i en vinkel ellers et bra gjennomført spor. Gjenstanden mistet de 6 poeng på, totalt fikk de 88 poeng. De to neste ekvipasjene strøk også, siste mann 95 poeng. Fornøyd suste vi tilbake til stadion for å forhåpentligvis se noe av Morten og Alex`s C arbeid.

På vei tilbake fikk vi rapport om lydighetsprogrammet til Morten og Alex. Det hadde ikke gått helt etter forventningene dessverre. Alex var ikke konsentrert fra starten av programmet og det satte sitt preg på utførelsen av resten. Han utførte alle momentene, men alt var litt saktere enn vanlig. Derimot hentet han seg inn ved apport-øvelsene. Høye og kraftfulle hopp, fine opptak og avleveringer. Totalt fikk de 87 poeng.

Vi kom tilbake akkurat tidsnok til C-arbeidet. Alex startet opp med rask og målrettet rundering, tett og fin. Han belastet figuranten ved oppstart av bevoktningen. Bra utkalling. Alex fikk et tynt grep i flukten, men holder grepet. Resten av programmet er ryddig og fint, harde angrep. De mistet poeng på urolige etterbevoktninger og Alex`s piruetter ved sidetransportene. Ved motprøven holdt alle pusten og Alex lyktes fint. Hardt angrep og fullt grep. Totalt 85 poeng.

Det gikk ikke helt etter planen for Morten og Alex i år. John og Eros gjorde en kjempefin debut på sitt første VM, selv om det heller ikke gikk helt som man hadde håpet på. Hunder er ikke maskiner. Og uforutsette ting kan skje. Så lenge man føler man har forberedt seg så godt man kunne og har gjort sitt beste ut fra situasjonen, kan man ikke gjøre noe mer enn det. Videre tenker man om man kan endre noe til neste gang. Dette er en del av å lære sin egen hund å kjenne og hva som er den ultimate oppkjøring og forberedelse for hvert individ.

John og Eros ble beste norske ekvipasje med 255 poeng og 16.plass. Morten og Alex fikk 203 poeng og ikke godkjent.

For tredje år på rad ble det seier til Guiseppe Soprani fra Italia med hunden Ottomac (99, 91, 97) 287 poeng! GRATULERER!

Andreplassen gikk til tyske Roman Schneider med hunden Oscar vom Aurachgrund (97,95,95) 287 poeng. (Ottomac fikk mer i C arbeidet derfor vant han.) 

Tredjeplassen gikk til italienske Sandra Foroni med hunden Otamac (søsteren til Ottomac)! 99,87,95) 274 poeng.

Vi kunne glede oss over svenskenes bronse i lagkonkurransen! Gratulerer!

 

IDC VM 2013 skal gå i Italia igjen og 2014 er det Slovakia. 2015 er det våre kjære naboer, Sverige som har fått tildelt mesterskapet.

Vi gleder oss til nye år, og nye norske prestasjoner. Forhåpentligvis får vi flere deltakere på det norske laget!

 

Takk til den ivrige norske heia-gjengen for god stemning!

Takk til NDK Treningsgruppe Haugesund for at de sponset laget med flotte T-sjorter

Takk for at jeg fikk tilliten til å være årets lagleder!

 

Brynhild Nordvik

Lagleder